The Irish Times (IR)

«Aagre’s sound is gorgeous, pure, rounded, expressive and, like her writing, full of that very Scandinavian blend of melancholy and celebration».


«Norwegian soprano saxophonist Frøy Aagre set the musical agenda for her working group with Andreas Ulvo (piano), Audun Ellingsen (bass) and Freddy Wike (drums). With Sigrun Eng (cello) added on four pieces, and Trude Eick (French horn) and Øyvind Brække (trombone) guesting on two more, the results are charming: melodic, resolutely tonal and full of deft counterpoint impeccably delivered, as befits an admirer of Bach.
There’s a flow and sense of proportion to it; nothing’s overdone, and the soloists are so well integrated into the written material that it’s difficult at times to hear where the boundaries lie. And Aagre’s sound is gorgeous, pure, rounded, expressive and, like her writing, full of that very Scandinavian blend of melancholy and celebration. This essentially composer’s album runs out of steam a bit, but it has a gentle beauty that grows on repeated hearing». Matthew Halsall

The Guardian (UK)

Aagre’s composing leaves an impression that ripples on long after the disc has stopped spinning.”

“This is the ACT label’s debut for Norwegian saxophonist Frøy Aagre, an Oslo-based artist who studied classical, jazz and gamelan music in Birmingham, tango in Buenos Aires, and saxophone with Dave Liebman in New York. She plays pensive soprano sax throughout on this album of her own pieces, with a piano trio and occasional help from french horn, trombone, and cello. Delicately floating dances over soft, two-note repeats swell into mournful brass-cushioned songs; distant brass chords underpin Jan Garbarek-like wisps and curls of soprano melody; and Aagre’s purity of tone and sensuous elisions make her most cryptic figures persuasive. She writes hauntingly harmonised ensemble passages for bassist Audun Ellingsen and pianist Andreas Ulvo, and though much of the music is reflective, there are shyly frivolous themes as well, giving way to looping piano and bass patterns for the soprano to drift over. It’s meticulously crafted, in some ways typically Nordic chamber-jazz with a liberal dose of classical music’s precision of phrasing, but for all its apparent frailty, Aagre’s composing leaves an impression that ripples on long after the disc has stopped spinning.” John Fordham, The Guardian

Ouest France (FR)

«A breath of pure air from the north!»

«Avec ce troisième album, Frøy Aagre s’affirme comme l’étoile montante du jazz norvégien. Fan de Bach, cette érudite a fait ses classes sur la vibrante scène jazz de Londres. Elle a appris le tango à Buenos Aires, étudié le saxophone à New York avec Dave Liebman. La Norvégienne a fait son miel de ces influences. Son saxo soprano, porté par un trio de jeunes musiciens de la scène norvégienne, distille un jazz planant et plaintif qui caractérise le jazz lyrique nordique. Frøy ose d’aventureux arrangements. Une bonne bouffée d’airs purs venus du Nord !» Jean-Jacques Rebours


Inmusic (DE)

«The jazz scene is enriched by an extraordinary saxophonist!»

«Die Jazzszene ist um eine außergewöhnliche Saxophonistin reicher! Froy Aagre kommt aus dem norwegischen Oslo und steht ganz in der Tradition von Größen wie Jan Garbarek und Nils Petter Molvear. Zusammen mit ihren musikalischen Mitstreitern Andeas Ulvo (piano), Audun Ellingsen (bass) und Freddy Wike (drums) zeigt die hübsche Sopransaxophonistin ein ausgeprägtes Gespür für lyrische Klanglinien und atmosphärisch schwebende Klangskizzen. Norwegischer Jazz vom Feinsten mit meiner Reinhörempfehlung „Long Distance“. Rainer Guérich

Jazzwise (UK)

«..her original approach to writing for a small ensemble have produced an early contender for the Critics Picks of 2010

«This is Frøy Aagre´s third album which marks a significant career move from her self-produced albums Katalyze (2004) and Countryside (2007) on AIM label to debut on the internationally distributed ACT label. With Cycle of Silence she reveals how she has continued to grow as an artist through the increasing maturity of her artistic concept. Her assurance in taking an often simple melodic motifs and spreading them over a broad canvas, the clarity and transparenct of the accompanists roles and her original approach to writing for a small ensemble have produced an early contender for the Critics Picks of 2010. Each composition seem weightless enough to hang in the air like an early morning mist, while Aagre´s scrupulous melodicism, eschewing extravagant gestures, flows easily between the written and the improvised. Ulvo has a style and approach that perfectly complements Aagre´s own, and he has shown on his own Widerning Sphere of Influence, is able to invest depth and meaning onto the simplest melodic gesture. Each composition compliment the next, and seems to draw you in to this omtimes stark but haunting music so it seems only natural to want to come back for more.» 4/5 points  Stuart Nicholson

All About (US)

«..a kind of seamless comfort, transcending mere playing of the music into the realm
of truly feeling it».

«For her first album on the internationally distributed ACT label, saxophonist Frøy Aagre continues along the path begun with her earlier releases on the Norwegian AIM label—Katalyze (2004) and Countryside (2006)—mining her own combination of melancholic Nordicism, Baroque classicism and American jazz tradition. As on Countryside, she expands her core piano/bass/drums quartet on six tracks, enhancing the disc’s overall chamber vibe with cello, and the surprisingly vocal combination of French horn and trombone.
This time, Aagre puts down her tenor and focuses solely on soprano—her main axe, anyway. Perhaps most surprising for a young Norwegian saxophonist, the iconic Jan Garbarek is not an obvious touchstone; instead, Aagre’s tone more closely resembles Dave Liebman’s—no surprise, given she studied with the American soprano specialist in New York. But Aagre’s approach is almost diametrically opposed to Liebman’s more expressionist tendencies, instead leaning more greater economy and fragility…» John Kelman


ABC Radio (AUS)

“Cycle of Silence explains why our Norwegian featured artist wins praise for her ‘special gift of blending the beautiful and haunting with the unexpected and complex.»

“Cycle of Silence explains why our Norwegian featured artist wins praise for her ‘special gift of blending the beautiful and haunting with the unexpected and complex. Frøy Aagre’s music & her soprano sax sound have an exquisite clarity, but it’s nicely-impossible to detect the line between her composing & her improvising.
Says Frøy, ‘for this album I have deliberately used silence as an integral part of my music.’Each piece tells a particular story. Most relate to her love of travel & of nature. A cellist, a trombonist & a french horn player have nice cameo roles, but the core is a quartet that’s been together for nearly six years. Frøy’s regular colleagues are pianist Andreas Ulvo, double bassist Audun Ellingsen & drummer Freddy Wike.



“Her tone is warm and down to earth and she has managed to package everything in a very musical way.»

«Norskjazz. Att ta sig an instrumentet sopransaxofon är vågat. Det är ett svårt instrument att behärska, och då tänker jag inte rent tekniskt, snarare musikaliskt. Får man inte bukt med det, vilket ofta kan ske, kan man lätt låta som en världsfrånvänd nordamerikan med svaghet för vederstyggligt slicka licks (läs Kenny G). Norskan Frøy Aagre är dock allt annat än detta. Hennes ton är varm och jordnära och hon har lyckats paketera allt på ett väldigt musikaliskt sätt. Låttitlar som Long distance, Words on an envelope och Neverending journey visar att resandet, psykiskt eller fysiskt, är en inspirationskälla. Man hör influenser från östliga och sydliga världsdelar i de flesta av Aagres starka och melodiska kompositioner. Hennes medmusikanter bildar ett tajt och dynamiskt sound som passar Frøys friska och laddade spel som hand i handsken». Leonard Goldberg, LIRA

UK Vibe (UK)

» The maturity of the compositions and the playing come across immediately and there is a storytelling quality to Froy Aagre’s musicianship that belies her young years and sets her apart from other contemporaries».

«Munich-based label ACT has established a reputation as being the next ECM for a younger generation of European jazz musicians and this latest release from Norwegian soprano saxophonist Froy Aagre is a particularly fine example. This is Aagre’s debut on the label and at the relatively young age of 32 she has already made an impact on the Norwegian jazz scene with two previously well received albums including the second which featured in the end of year top ten best recordings for the country’s daily Dagsavisen in 2007. Froy Aagre is in fact an extremely well trained and travelled musician having studied classical and jazz saxophone in Birmingham before playing as well as being resident in both London and Buenos Aires. While in New York she studied most notably with professional saxophonist Dave Liebman. The album has a fresh, timeless feel to it and it is truly invigorating for this writer to review an album devoted entirely to the soprano saxophone (Steve Lacy being one of the rare exceptions), a rare occurrence indeed these days. The lyricism of the playing on ‘Words on an envelope’ is outstanding and even hints at Courtney Pine in parts while ‘Long distance’ is firmly in what might expect of a Scandinavian saxophone player with elements of the early Jan Garbarek without in any way being derivative. In particular there is the additional and beautiful use of horns here. Winter landscapes are evoked wonderfully on ‘Lost conception’ with its piano riff that sounds like rain dropping, accompanied by piano and cello only. Indeed given Aagre’s passion for J.S. Bach and even Schönberg and Messiaen, it should come as little surprise that classical tones are recognisable in the compositions. One needs to immediately acknowledge the excellent contribution made by the piano trio in this recording with pianist Andreas Ulvo that most sensitive of accompanists, ably assisted by Audun Ellingsen on double bass and Freddy Wike on drums. The maturity of the compositions and the playing come across immediately and there is a storytelling quality to Froy Aagre’s musicianship that belies her young years and sets her apart from other contemporaries». Tim Stenhouse, UK Vibe

Jazz Podium (DE)

«An album to warm the listeners heart, during the cold winter´s day”.

«Norwegische musiker und komponisten geben dem europaischen jazz seit jahren schon wegweisende und wichtige impuls. ob Jan Garbarek, Nils Petter Molvær, Arild Andersen oder Ketil Bjørnstad – sie alle stehen fur warmen und lyrischen, oft verträumten, von innerwelten erzählenden ebenso wie wundervolle und ruhig daliegende naturlandschaften beschreibenden klang. in die oben genannte aufzählung aufgenommen werden darf fortan die 1977 geborene sopransaxophonistin Frøy Aagre schülerin unter anderem von david liebman. Hört man sie zu beginn ihres mittlerweile dritten soloalbums in steam train eine zugfahrt zwischen oslo und bergen sanft beschreiben, werden erinnerungen an die frühen oregon wach, in den 1970er und 80er jahren pioniere bei der verschmelzung kammer – und weltmusikalischer einflusse mit jazzelementen. Das prinzip, vorstellungen von bewegung, fläche, schwebezustand und ruhe hörbar zu machen, beherrscht Frøy Aagre auf ähnliche weise. zusammen mit ihren mitstreitern Andreas Ulvo, Freddy Wike, Audun Ellingsen and guest musicians Sigrun Eng, Øyvind Brække and Trude Eick, posaune beschreibt sie auf cycle of silence zehn stücke, die sich von innen heraus entwickeln und, je öfter man sier hört, eine grös intensiät und sehnsucht entwickeln. Ein album, das dem hörer insbesondere an kalten wintertagen das herz wärmer werden lässt.»

Kulturzeitschrift (DE)

” Aagre´s compositions are compact, stylish and packed with fascinating details..”

«Sie studierte in Birmingham klassisches Saxophon und Jazz, aber auch indonesische Gamelan-Musik, war Teil der brodelnden Jazz-Szene Londons, machte sich in Buenos Aires mit dem Tango vertraut und lernte bei David Liebman in New York Entscheidendes über die ruhige Konzentration, aus der große Musik entstehen kann.
Die junge, in der Nähe von Oslo lebende Saxophonistin Frøy Aagre hat viel von der Welt gesehen und all diese Eindrücke, wie auch ihre Vorliebe für Johann Sebastian Bach, mögen irgendwo im Verborgenen mitspielen, „Cycle of Silence“ ist aber ein absolut „Nordisches“ Album im besten Sinn geworden. Zeit und Raum scheinen unbegrenzt zu sein, traumhaft, entrückt, und dennoch – wenn es sein muss – zupackend und mit der entsprechenden Bodenhaftung. Aagres Eigenkompositionen sind kompakt, formschön und mit faszinierenden Details gespickt, nicht einmal gerät sie auch nur in die Nähe der ins Beliebige abschweifenden „Klangwölkchen-Mentalität“ weniger gelungener Nordic Jazz-Produktionen. Frøy Aagre nennt Coltrane, Garbarek, Dexter Gordon und Steve Lacy als Einflüsse, auf diesem Album beschränkt sie sich aber völlig auf das Sopransaxophon und verzaubert mit ihrem warmen, lyrischen Klang und unendlich schönen Zwiegesprächen mit Pianist Andreas Ulvo. Viele Kompositionen auf „Cycle of Silence“ sind geprägt durch Reise- und Natureindrücke, und wie gerne lässt man sich von Aagre auf diesen musikalischen Trip mitnehmen! Da fasst man das letzte Stück „Neverending Journey“ gerne als Versprechen auf». (ACT / Vertrieb: edel)


Review Brisbane Jazz Festival (AUS)

Aagre’s style carries a distinctly “less-is-more” Miles Davis approach, creating a nice contrast with Misinterprotato’s astounding skills.” 

«Perhaps because tonight’s performance is also being recorded, The Powerhouse’s Visy Theatre is wrapped in hushed silence as Brisbane’s favourite modern jazz trio Misinterprotato unveil their magic before the seated audience. Opening with a characteristically busy composition, pianist/leader Sean Foran, double bassist Pat Marchisella and drummer John Parker get joined by the special guest – Norway’s Frøy Aagre – on saxophone and a gloriously tuneful piece called Sick follows. Clad in a red dress, the rising jazz star gives off a very Lisa Simpson-ish vibe as she delivers her velvety, melody-soaked lines; the interplay between the four musicians is so organic one could think the three Aussies and the Norwegian have been jamming for years. Aagre’s style carries a distinctly “less-is-more” Miles Davis approach, creating a nice contrast with Misinterprotato’s astounding skills.»

Review Aarhus Jazz Festival (DK)

Kunstbygningen i J.M. Mørks Gade kommer under årets jazzfestival omkring i det nordiske med en enkelt afstikker til Japan sidst på ugen. I går, søndag, var det Norges tur med Frøy Aagres kvartet, som blev et spændende og på mange måder originalt bekendtskab baseret på kapelmesterens sopransax og eget repertoire med meget melodiøse, iørefaldende temaer. Der snakkes meget om en nordisk tone i jazzen, og begrebet kom helt til sin ret ved denne koncert, hvor pianisten Andreas Ulvo blev helt Jan Johanssonsk, understøttet og kontrasteret af en stærkt synkoperet struktur. Kunstbygningen er med sin fremragende akustik et ideelt rum til den musik, som blev præsenteret i går. Til kvartettens store tilfredshed kunne man uden nogen form for forstærkning spænde fra det helt minimalistiske til det stærkt ekspressive over for et medlevende publikum. Det bliver ikke uinteressant at sammenligne med dagens koncert i Musikhuset med landsmanden Geir Lysnes Big Band.

Dagsavisen (NO)

Aagre goes electric…eit stilskifte i retning pop og elektronika som Aagre har gjort med suksess.

Etter tre album på den akustiske planeten tek saksofonisten Frøy Aagre steget ut i den elektrosfæren med eit band ho nett no er på Australiatur med, der Andreas Ulvo har vore med frå starten, og den nye trommeslagaren heiter Jonas Barsten. Det var på det tredje albumet «Cycle of Silence» saksofonisten som debuterte i 2004 med «Katalyze», også bestemte seg for å reindyrke sopransaksofonen, i mine øyre med stort hell. Om det var ein føresetnad for også å gå elektrisk, veit Aagre best sjølv, men det markerer også eit stilskifte i retning pop og elektronika som Aagre har gjort med suksess. Som tangentmann beherskar Ulvo både det akustiske og elektriske, og duo-låtane til slutt mellom han og Aagre er perler. På eit album der det også er flust med gjestemusikantar som gitarist Magnus Børmark og bassist Audun Ellingsen, strykarane Nora Taksdal og Marit Klovning, og Sheldon Blackman som låner stemma til «African Wig». Alt signert Frøy Aagre, ei sentral stemme i norsk jazz det siste tiåret som på sin tredje Australia-turne søndag står på scena under Wangaratta Jazz Festival, og som torsdag også legg Sidney for sine føter. Roald Helgheim, Dagsavisen

Dagens Næringsliv (NO)

Berlinermoll. Frøy Aagre Electric både løfter og lindrer med synth og saksofon.

Frøy Aagres forrige album, det rolige og lyriske album «Cycle of Silence», hadde et enkelt brunt høstløv på coveret. Denne gangen er det et flerfarget sikksak-mønster. Hun stiller i 90-talls club-vennlig trestripers treningsdrakt på pressebildet. Og starter albumet med en hyllest til sin favorittby Berlin. Det hadde nesten vært litt for referenaseriktig om ikke musikken hadde hatt så solide eviggrønne kvaliteter.

Det er nok tilfeldig at pianist Andreas Ulvo havner her i spalten to uker på rad. Men likevel er han like tydelig tilstede her som på Karl Seglems album forrige uke. Frøy Aagres musikalske sparringspartner gjennom et tiår har byttet ut Steinway flygelet med et Fender Rhodes piano, syntheffekter og basspedaler. Det er med andre ord Ulvo som står for elektrisiteten i «Frøy Aagre Electric».

Berlin-hommagen er som en nattlig sykkeltur i den tyske smeltedigelen. Den klagende sopransaksofonen med bassbeaten og synthriffene setter stemningen i et urbant og poppete jazz-sound. Det er ikke så ulikt noe Jaga Jazzist eller Horntvedt brødrene kunne ha drevet med. Og det kan du lese som et tydelig kompliment. Storbyferien fortsetter på «City Lights» der både trommeslager Jonas Barsten og gjestegitarist Magnus Børmark får vist seg frem i et tøft rockedriv. Og selv om tempoet ikke er like høyt gjennom hele albumet er det samspillet mellom orgeltonene, saksofonene og gjestene som imponerer. KORK-strykerne Nora Taksdal, Marit Klovning og bassist Audun Ellingsen deltar for eksempel med fint drama på den litt mer fortellende «Birds, Bees and Forest Trees». Og vokalist Sheldon Blackman gir veldig fin variasjon når han scatter på den litt mer afrikaninspirerte «African Wig».
Det er kanskje tydeligere låter enn melodier Aagre har komponert denne gangen. Kontraster, temposkifter, driv og energi er inntrykket som sitter igjen. Sangene er lettere å trampe takten og rugge til, enn å plystre med på.

Til ungdommen
De siste tre sporene på albumet er nedtonede duetter mellom Aagres klare og tydelige (i motsetning til mange av sine mannlige kollegers luftfylte) saksofon og Ulvos tangenter.  To av sangene er direkte inspirert av hendelsene på Utøya i 2011. Den rolige, nesten mediterende «Youth» og den sorgtunge, vakre og svakt optimistiske «Loss 77″. De to musikerne følger hverandre nesten trofast gjennom melodien, støtter, trøster og varmer hverandre, kan det synes som.På samme måte som starten av albumet kan brukes som mollstemt berlinerguide, kan avslutningen varmt anbefales som lindrende lydspor til høstmørket. Per A. Risnes jr. Dagens Næringsliv

Jazznytt (NO)

«This is a collection of extraordinarily beautiful music, which sets Frey Aagre high up among our favorites on the Norwegian jazz scene.»

Saksofonisten Frøy Aagre har de senere årene jobbet iherdig med egenpromotering, spesielt i utlandet. Dette arbeidet har nå båret frukter, i og med at hun nylig kom ut med sin CD «Cycle of Silence på det tyske selskapet ACT. I tillegg har hun turnert i store deler av verden med musikken sin. Bandet er det samme som vi har hørt en stund nå, men med gjestene Trude Eick og Øyvind Brække påto av låtene, får vi et lydbilde som gjør innspillingen enda mer variert og vakker.
Denne gangen har Frøy konsentrert seg om sopransaksofonen, noe som gir en svært vennlig stemme, og det litt «sirkusaktige» som vi tidligere har satt stor pris på i Frøys musikk, er nå erstattet med vennlig melankoli, noe som gjør av platen til noe vi godt kan karakterisere som en norsk jazzperle. Alle komnposisjonene er gjort av Aagre og med den fantastiske pianisten Andreas Ulvo i bakhånd, kan det nesten ikke gå galt. Han må ha to av Norges største ører.
Dette er en samling usedvanlig vakker musikk, som setter Frøy Aagre høyt oppe blant avåre favoritter på den hjemlige jazzarenaen.» Jan Granlie, Jazznytt



«Up among the Greats. The music is so clear, beautiful and diverse that every filmmaker that need music to accompany pictures of Norwegian nature from now on knows where to find it.»

Opp blant de store.Det er deilig når man kan sette på ei instrumental plate og umiddelbart høre hvilket land den kommer fra. Da spesielt når denne gjenkjenneligheten kommer av at det etter hvert har utviklet seg et eget klang- og lydbilde og en egen sjanger som man, i mangel av noe annet dekkende uttrykk, kan kalle norjazz eller polarjazz.
Eksponenter for denne sjangeren er folk som Garbarek, Molvær og Wesseltoft – og nå også Frøy Aagre med sin tredje album, Cycle of Silcnce. Spilt inn på to dager sammen med sitt glimrende band (Andreas Ulvo, Audun Ellingsen og Freddy Wike) har Aagre og hennes myke sopransax på Cycle of Silence beveget seg inn i et visuelt lydlandskap som maner frem både vinterlandskap, høststormer og nitrist norsk tristesse av sørgeligste sort.
Det er gjort så tydelig, vakkert og variert at enhver filmskaper som skal ha med bilder av norsk natur fra nå av vet hvor hun skal finne lydfølget til dette. Man skulle tro at bruken av utelukkende sopransax, piano, trommer og kontrabass etter en stund ville blir kjedelig, men i tilfellet Cycle of Silence er komposisjonene, arrangementene og improvisasjonene rundt melodiene så interessante og harmoniene så uventede at man snarere tar seg i å ønske en enda lenger plate.
Frøy Aagre er i gang med en jazzklubbturné på Sørlandet i disse dager. Hvis du vil få med deg den neste store innen norsk jazz på en scene nær deg før hun og bandet forsvinner til utlandet så er sjansen der nå. 5/6 points. Jakob Berg, Fædrelandsvennen

Tønsbergs Blad (NO)

«Nordic jazz at its best».

«Sterk Aagre plate. Litt skummel, litt melankolsk, litt trist, litt håpefull, litt glad, litt dyster, litt følsom, litt flink, litt virtous, litt vond, litt saktral, litt forsoffen, litt kald, litt varm, litt bløt, litt svevende, litt tilbakelent, litt velprodusert, litt solid, litt åpen, litt mørk, litt lys, litt nedtonet, litt Garbarek, litt original, litt moderne, litt gammeldags, litt inadvendt, litt genial.. Alt passer til Frøy Aagres tredje skive.
Men mest av alt er det en veldig veldig bra jazzplate med en saxofon som låter som et menneske synger ut sine følelser fra en genial musikers indre via et voldsomt låtarsenal. Og det er vel det som er meningen når virtuose musikere piner instrumentet sitt? Enda et stjerneskudd lyser over Vestfold himmelsen, nordisk jazz på sitt beste..  5/6 points. Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad

Bergens Tidene (NO)

«Gifted. Music for reflection and enjoyment».

«Begavet. En ny generasjon jazzmusikere har entret jazzscenen. En av dem er saksofonisten Frøy Aagre som er på markedet med sin tredje plate, “Cycle of Silence”.
Alt materiale er selvkomponert og arrangert for egen kvartett med solisten som hovedaktør. Frøy Aagre er en bevisst og begavet musiker som reflekterer ulike erfaringer (natur, reiser, tapte forbindelser) gjennom et nyanserikt sopranspill; noen ganger vemodig og skjørt, andre ganger direkte og rett på. Men alltid med et sikkert grep om de instrumentale kvaliteter.
Med solid musikalsk bakgrunn, og erfaringer fra forskjellige skoleringer rundt om i verden, har hun et kunnskapsarsenal å øse av. Påvirkning av klassisk renhet, argentinsk løssluppenhet og tidvis Monks klarhet lar seg gjenhøre i hennes musikk.
Sammen med gjestesolister på henholdsvis cello, fransk horn, og trombone skaper den ambisiøse solisten, komponisten og produsenten musikk til ettertanke og nytelse». 5/6 points. Einar Eriksen, Bergens Tidene

Vårt Land (NO) Feb 10

«Beatiful Frøy Aagre, beautiful».

Nattens hvisken. Jeg har med vilje brukt stillheten som en integrert del av musikken, sier Frøy Aagre.Cycle of Silence er tittelen som antyder at stillhet er noe du kan fange opp fordi den er der like i nærheten med jevne mellomrom. Som hver natt.Nattmusikk. Kanskje er det nattmusikk dette? I hvert fall er det vakker og ettertenksom jazz fra en sopransax som betror seg, mer enn påstår, som synger heller enn proklamerer.
Hun komponerer, arrangerer og produserer. Plata er definitivt hernnes, men gir godt rom for Andreas Ulvo (piano), Audun Ellingsen (bass) og Freddy Wike (trommer) og for gjesteartistene. Ikke på den måten at de får lange passasjer til å briljere, men slik at samtlige stemmer klinger med nær sagt i hver stillhet. Den betakende balladen “Neverending Journey” som avslutter platenfår stå som en illustrasjon på at jazzmusikere også kan leve innenfor fastlagte løp, men det er på en perle som “Slow Motion” at friksjonen og livet oppstår idet fastlagte mønstre brytes med det improviserte. Vakkert Frøy Aagre, vakkert.»Arne Guttormsen, Vårt Land

JazzThing (DE) February magazine: Froy Aagre – Landscapes in the notebook

JazzThing (DE) February magazine:
By Uli Lemke



Jazz Podium (DE) Froy Aagre – Silence as musical parameter

Jazz Podium (DE) Story February 10 magazine:
By Carina Prange

Interview JazzPodium


Jazzthetik (DE) Froy Aagre – The sound of her own

Jazzthetik (DE) Story February 10 magazine.
By Tobias Richtsteig

Jazzwise (UK) Froy Aagre – Natural Flow

Jazzwise Feature (UK) February 10 magazine
By Stuart Nicholson

Interview Jazzwise

MIC (NO) Frøy Aagre: Melodic Traveller

MIC Norway interview:
By Chritian Lysvåg

Frøy Aagre valgt ut til MidemTalent Jazz som 1/6 band i verden

Som et av seks jazzband i verden har Frøy Aagre og hennes band blitt plukket ut til den prestisjefulle arrangementet “MidemTalent Jazz”.